Blogginnlegg -
Å analysere følelser og intensitet i en tekst
At det vi leser i feeden trigger følelsene våre, er ikke noe nytt. Men hvilke følelser er det snakk om, og hvor intense er de egentlig? Og kan de påvirke medielandskapet? Det er noen av spørsmålene vi på Mynewsdesk har stilt oss i arbeidet med muligheten for å bruke kunstig intelligens (AI) i kommunikasjonsbransjen.
Deler av arbeidet knyttet til data science på Mynewsdesk handler om å utforske metoder innen AI og maskinlære som potensielt kan forenkle eller effektivisere arbeidet for den som jobber med innhold eller mottar innhold. Vi har en idé om å kunne fortelle skribenten hvilken følelser teksten formidler, for å hjelpe å vedkommende til å ta bevisste valg. Vil jeg skrive en nøytral eller ladet tekst? Hva passer best for leserne mine?
Å vurdere følelsesmessige tilstander
Det å vurdere følelser i en tekst, også kalt sentimentalanalyse, er en vanlig metode innen språkteknologien. Tradisjonelt kan du regne ut hvor mye hvert enkelt ord bidrar til et positivt eller negativt inntrykk, for deretter å legge de sammen for å se teksten som en helhet. Sentimentalanalyse kan for eksempel brukes til å spore hvordan et varemerke beskrives i mediene, eller for å kartlegge kvaliteten på kundekommunikasjonen.
Vi står nå midt i å utforske muligheten for å ta dette et skritt videre, ved å bruke moderne teknologi. Dette gjør vi ved å:
- Bruke en generell språkmodell, trenet for store mengder tekst og flere språk
- Analysere setninger og hele tekster, i stedet for individuelle ord, for å fange og tolke en større sammenheng og kontekst
- Legge til en dimensjon av intensitet (arousal) utover de klassiske dimensjonene av positiv/negativ (valence)
Metode og analyse
Selve analysen foregår ved at vi mater språkmodellen med en tekst og et sett med etiketter. Oppgaven er å avgjøre hvilke av disse etikettene som passer teksten best (zero-shot classification). For å dømme intensitet, lar vi modellen velge hvilket av ordene «calm» eller «excited» som passer teksten best. Det samme gjør vi med «positiv» og «negativ».
Denne metoden gjør at forfatteren får en umiddelbar og objektiv analyse av den følelsemssige tilstanden til teksten de skriver. Formidler jeg et positivt eller negativt bilde med teksten min? Er intensiteten av følelsene høy, eller kanskje tvert i mot – totalt fraværende?
Følelsesmessig varedeklerasjon
Denne formen for analyse kan også brukes som en slags varedeklarasjon av en tekst. Selv om det faktabaserte innhold er helt korrekt, har det en verdi for leseren å vite om teksten er følelsesmessig ladet? Vil det gi leseren en annen opplevelse av teksten og tolkningen av teksten det er snakk om?
For kundene våre er det avgjørende å forstå hva slags historiefortelling som fører til effektiv kommunikasjon som kan påvirke. Vi håper dette kan være en metode som gir forståelse for hvordan en teksts emosjonelle tilstand, eller kunnskapen om den, påvirker resultater.