Journalistisk research og distribusjon på sosiale medier

Falske nyheter preget fjoråret i stor grad, og til tross for at mye fokus har blitt rettet mot dette fenomenet, er det fremdeles et problem i medielandskapet. Det som er positivt, er at det har fremprovosert en journalistisk skepsis til disse plattformene, og det har resultert i utbredt faktasjekking.

Sosiale medier brukes fremdeles i utstrakt grad både til å finne nyhetssaker og til distribusjon. Faktisk er Facebook den mest populære kanalen hva angår research blant norske journalister, i følge rapporten Social Media Reset. Trenden er nedadgående i andre land, trolig som et resultat av effekten falske nyheter har hatt på disse samfunnene.

Journalistenes bruk av sosiale medier til å finne nyheter kan nok i stor grad tilskrives både tids- og produksjonspress. Det er mer tidseffektivt å finne saker her enn hva det vil være å ringe rundt eller å avtale møter med aktuelle intervjuobjekter. Dagens klima tillater dessverre mindre av dette.

Utviklingen vi ser åpner for at følgende problemstillinger kan diskuteres:

• Vil den nedadgående tilliten til de sosiale mediene som Facebook og Twitter føre til at journalister søker ut nye fora for å finne saker?
• Vil Facebook og Googles innsats for å minimere falske nyheters spredning og synlighet være nok til å eliminere problemet?
• Er det andre kanaler som vil bli viktigere enn de sosiale i tiden som kommer? For eksempel pressemeldinger, kontaktnettverk eller jungeltelegrafen.

Favoriserer journalister Facebook?

Ifølge undersøkelsen vi gjennomførte, ser det slik ut. De største sosiale mediene som Facebook og Twitter er i særklasse her, og det skyldes nok vel så mye den norske mediekulturen som at vårt samfunn ikke har blitt like hardt rammet av falske nyheter som andre. LinkedIn brukes nesten utelukkende som digital CV, Reddit er noe rare greier fra USA, og at Snapchat er det ingen som liker lenger.

Dette beskriver den norske, og til dels også den skandinaviske kulturen og bruken av sosiale medier. I de engelsktalende landene derimot, ser vi et skifte tilbake mot det mer tradisjonelle.

Facebook og Twitter sin rolle som kilde til informasjon har, på et generelt nivå, blitt redusert sammenlignet med 2016. Da sa 66 % at de brukte disse sosiale mediene til å finne informasjon, mens i 2017 var dette redusert til 53 %. Utviklingen vi ser i dag viser ingen tegn til at akkurat denne trenden skal snu med det første, sett bort i fra Skandinavia.

Hva angår distribusjon av nyheter, dominerer også Facebook her. Alle journalister tatt under ett, sier 66 % at de distribuerer nyhetene sine her. Twitter er også en viktig kanal for distribusjon, men dette nettverket sin popularitet har vært nedadgående i Skandinavia og tysktalende land (herved referert til som DACH).

Hva gjør Facebook med falske nyheter?

De to foregående årene har fake news blitt så dominerende at Facebook mer eller mindre ble tvunget til å ta grep. Det gjenstår fremdeles å se om disse grepene vil være nok til å kvele nettrollene og aktører som tjener til livets opphold på dette. Det Mark imidlertid har gjort, er å prioritere venner, familie og grupper (igjen), fremfor publisister (igjen). Samt at du kan forvente å bli eksponert for flere lokale nyheter etterhvert. Dette skal i teorien resultere i at færre får falske nyheter i strømmen sin. Også her er det for tidlig å si om det har hatt ønsket effekt.

Going back to the roots

Der fjoråret viste oss en bunnotering hva angår tillit til tradisjonelle medier, ser vi heldigvis en oppgang nå i det siste. Journalister utenfor landegrensene har i økende grad har gått tilbake til røttene, og satser nå mer på tradisjonelle kanaler. Dette i kombinasjon med utbredt faktasjekking har vært en god oppskrift for å sikre kvalitet i journalistikken.

Vi ser ikke de samme endringene i Norge, men vi ser heldigvis en økt tillit til pressens dekning av nyheter. Vi ser dog at god gammeldags gravejournalistikk fremdeles står høyt i kurs hos leserne, og det er en sterk indikasjon på at de gamle måtene å drive journalistikk på fremdeles er relevante.

Hva angår mer tradisjonelle kanaler, viser vår undersøkelse at 75 % av journalistene anser sitt nettverk for å være den viktigste kilden til informasjon. Som alle journalister vet, er en god førstehåndskilde langt mer verdifull enn de øvrige kildene.

Og hva med den tradisjonelle pressemelding, som stadig vekk blir erklært død? Det er den nest mest brukte kilden til informasjon blant journalistene generelt. I de engelsk- og tysktalende landene er den svært viktig. Det blir sitert av henholdsvis 76 % av de engelsktalende og 80 % av de tysktalende. Så selv om Skandinaviske journalister i stor grad foretrekker sosiale medier, skal man på ingen måte avskrive pressemeldingen.

Distribusjon på flere fronter er fremdeles viktig

Det er lite som tyder på at noen av de sosiale mediene eller de mer tradisjonelle kanalene vil forsvinne med det første. Av den grunn er det viktig at kommunikatører gjør seg kjent med hvordan journalister jobber, og at de selv tar ansvar for å formidle sine budskap på flere fronter. På den måten vil de være bedre rustet til å treffe journalistene der de er. Når det kommer til stykket, er en stor del av virksomheters PR-arbeid tuftet på å nå igjennom hos journalister.

For å bedre forstå mulighetene og begrensningene sosiale medier byr på, kan du laste ned vår siste e-bok her eller i banneret nedenfor.