​Hvordan ser morgendagens medielandskap ut?

En trenger ikke å se mange år tilbake for å se at mediebransjen har endret seg mye.  Fremveksten av borgerjournalistikk, økt bruk av sosiale medier og 24-timers nyhetsdekning har endret måten vi konsumerer nyheter på. 

Det høye tempoet i bransjen kan gjøre det vanskelig for journalister og kommunikatører å henge med. Derfor gjennomfører Mynewsdesk en årlig journalistundersøkelse med den hensikt å hjelpe folk å få oversikt over utviklingstrekk.

Bærekraftige forretningsmodeller

Den største utfordringen mediehusene har i dag er hvordan de skal tjene penger på nyheter. Sirkulasjonen av papiraviser har hatt en nedadgående kurve i mange år allerede. Heldigvis for norske mediehus er nordmenn på toppen hva angår digitale abonnementer med 15 %. Dette er bedre enn både Sverige (12 %) og Danmark (10 %), og langt foran land som USA (8 %), Finland (7 %), Storbritannia (3 %) og Tyskland (3 %) i følge tall fra Reuters Institute.

Til tross for at flere mediehus eksperimenterer med native advertising og opplever en jevn vekst i digitale abonnementer, går ikke regnestykket opp. Årets journalistundersøkelse kan fortelle oss at 80 % av norske journalister er bekymret for at mediehusene ikke vil være finansielt levedyktige i fremtiden. Hvis pressen skal klare å holde på sin posisjon som den fjerde statsmakt vil de være nødt til å løse denne utfordringen.

En tillitskrise?

Et annet problem for journalismen er falske nyheter. Fenomenet har blitt tildelt flere spaltemeter enn noe annet siden vi først ble kjent med det for noen år tilbake – og i særlig grad under og etter det amerikanske presidentvalget. Dette har bidratt til at journalismens tillit har sunket i befolkningen. 40 % av de norske journalistene opplyser at de er bekymret for at mediene ikke lenger blir oppfattet som en troverdig kilde til informasjon, og én av fire er bekymret for effekten av falske nyheter på bransjen. Videre tror 46 % av de norske journalistene som deltok i undersøkelsen av falske nyheter er et langvarig problem.

Globaliseringen krever at man tenker nytt

I tillegg til effekten av falske nyheter og lav tillit, uttrykker mange journalister bekymring for at medieplattformer som Facebook og Google har samlet for mye makt under sine vinger. Dette endrer dog ikke noe på etterspørselen etter kvalitetsjournalistikk.

Fokuset fremover bør altså ligge på å finne nye og bærekraftige forretningsmodeller for nyhetsrapportering, og i denne debatten kommer man ikke utenom de store globale aktørene. Stadig flere konsumerer nyheter og innhold via disse kanalene, noe som påvirker mediehusenes inntekter dramatisk. Blank Spot Project har tatt dette innover seg, og forsøker ut såkalt crowdfunding som finansieringsmodell.

– Jeg mener at det vi ser er en krise for den gamle forretningsmodellen. Det er ingen krise for journalistikken i så måte. Egentlig er det det motsatte, da interessen for rapportering, for mennesker med føttene godt plantet i jorden, som ikke bare bruker Google – interessen for denne typen journalistikk er større enn noen gang før, sier Martin Schibbye, sjefsredaktør for Blank Spot Project.

Hvis du vil lese mer om hva journalister og kommunikatører tenker om fremtiden, hva journalister foreslår at kommunikatører gjør mer og mindre av, og lese mer om fremtidens medielandskap, kan du laste ned rapporten Navigating Change her!